Generelt om figurforming etter massivt vekttap

En av vår tids store folkesykdommer er sykelig overvekt.  Selv om Norge ligger beskjedent an i forhold til andre europeiske land, viser likevel levekårsundersøkelsen fra 2005 at ca 10% av befolkningen er definert som sykelig overvektige med body mass index (BMI) > 30. Dette er en dobling fra undersøkelsen gjort i 2005. I samme periode er det også kommet effektiv behandling for alvorlig overvekt i tillegg til slanking. Mens overvektoperasjoner tidligere ga høye tilbakefallsfrekvenser, og det var betydelig risiko forbundet med inngrepene, gjøres i dag slankeoperasjoner på tarmene gjennom små hull, såkalt kikkehullskirurgi. Dette gir kortere operasjonstid og rask mobilisering etter inngrepene. Type inngrep tilrettelegges etter behovet for vektnedgang hos de ulike pasientene, men i tillegg til operasjonen kreves det også en omlegging i kosthold og trening for at målene skal nås. Slankeoperasjoner gjøres ved en rekke institusjoner, både offentlige sykehus og private klinikker.

Løs, overflødig hud

Når endelig vektmålet er nådd, melder behovet seg for korreksjon av hud og fettvev. Løs hud gir problemer i forhold til gnissing, fukt, lukt og sårhet i områder hvor hud ligger mot hud. Hvor stor andel av pasienter som har gått betydelig ned i vekt og som trenger plastisk-kirurgiske korreksjoner, er det enda ikke sikre statistikker på, men en regner med at et sted mellom en tredjedel eller halvparten av disse pasientene vil søke hjelp for å få gjort korreksjoner. I USA er behovet for korreksjoner etter slanking blitt så stort at det sysselsetter store deler av spesialistene innen plastisk kirurgi, og en forventer at det samme vil skje i Norge. Denne formen for plastikkirurgi stiller også kirurgene ovenfor nye problemstillinger som vi tradisjonelt har hatt liten erfaring med. Teknikkene som gradvis er utviklet, tar høyde for denne situasjonen. For å illustrere dette gjør man ved lårløft/lårplastikk kun en reseksjon med arr i lengderetningen på låret for å redusere omkretsen på låret og ingen reseksjon i lysken siden det kan lage store sårproblemer og kan gi et drag i underlivet som i verste fall kan ende med en konstant sprikende og sår vagina. Telemark sentralsykehus er også pekt ut av Helse Sør-Øst som et kompetansesenter for plastisk kirurgisk korreksjon etter sykelig overvekt.

Hvem som skal betale for disse operasjonene, er et annet tema. Det er hevet over en hver tvil at hud mot hud som lager sår og luktproblematikk er et problem som det offentlig skal håndtere. Likevel er dette pasientgrupper som ikke når opp i kamp med akutte skader, medfødte misdannelser og svulstsykdommer ved våre offentlige sykehus. I lys av dette er det gjort avtale med noen private institusjoner for å få unna køene som har bygget seg opp. Det er da satt strenge kriterier for hvilke pasienter som skal få tilbud om offentlig finansiert operasjon. Dermed er det blitt slik at det stort sett er bukplastikk som blir finansiert gjennom det offentlige, mens utgifter til lårplastikk, armplastikk, halsplastikk, seteplastikk og brystløft må dekkes av pasientene selv. Hvordan det vil se ut i fremtiden, er imidlertid uvisst, og forskjellige land har ulik politikk i forhold til dette.

Normalt gjøres slike korreksjoner når det er klart at vekten er stabilisert seg, vanligvis 1-2 år etter slankeoperasjonen. Det er vanlig å begynne med bukplastikk, men den videre rekkefølgen er opp til pasienten selv, gjerne med 3 mnd mellom hvert inngrep.